Siden 28 januar har vi her i huset gledet oss voldsomt til å få valpen vår hjem. Nå har hun da fått seg et navn, hun skal hete Kira. Ble enige om det etter mye om og men... Elias var veldig bestemt på Mia en stund, men nå går han og snakker om hva han skal gjøre med Kira. Det er utrolig herlig å høre han legge i vei om all kosen hun skal få, og han sluker brødskive på brødskive for å bli sterk nok til å holde i båndet når vi går på tur med henne. Så Elias han gleder seg masse til den 20 mars for da skal vi hente henne i Bergen.
Er jo litt dumt at vi skal nedover i påska da. Alle de vi ønsker å besøke er jo bortreiste da, men men det ble nå sånn denne gangen.
Det artige er at uka etter skal mamma og pappa til Bergen å hente sin lille dachs. Så da får Kira en lekekompis på Eide. Blir nok stas for dem begge to det. Ellers får jo Kira Toya å bryne seg på her hjemme da. Naboen har jo ei voksen tispe så det kan bli gøy. Men mest spenning er det knyttet til Nemos reaksjon på familieforøkelsen... Hehe. Spennende!
Ellers så mistet Helene bestemoren sin nylig. Veldig trist. Hun var den siste av besteforeldrene til Helene og døde etter kort tids sykdom, men plutselig. Kondolerer masse.
Ellers denne uka har jeg tenkt masse på hvor heldig jeg er. Livet mitt har aldri vært bedre, og ofte syter både jeg og Kim i vellyst. Men ting blir på en måte satt litt i perspektiv når en hører om de tragedier som rammer andre... På fredag begraves en liten engel i Eide kirke, og en familie er i dyp sorg over tapet av Julian på 3 måneder. Når sånne tragedier, ufattelige tragedier, skjer ser en virkelig hvor heldig en er selv! Vi føler med familien din lille engel! Hvil i fred Julian!
Og til alle kjente: Vi er glade i dere! Dere er verdifulle! Ta vare på dere selv og de rundt dere, en vet aldri hva morgendagen bringer!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar