Midt på Freneidet begynte batterilampa å lyse, så da var det bare å snu. Vi ringte og vekket mamma og pappa så Kim fikk hjelp til å kikke på motoren. Etter litt banking på dynamoen sluttet lampa å lyse og vi satte i sving nok en gang. Denne gangen kom vi til Årø før lampa lyste igjen. Vi vendte nesa mot Eide nok en gang, og endte opp med å kjøre pappas bil nedover.
Endelig kom vi oss avgårde med kvart på ti ferga fra Molde, og så fikk vi en lang stopp i Liabygda siden ferga ikke gikk før tolv derifra. Elias koste seg med film i baksetet og var kjempeflink hele veien. Og det er utrolig godt gjort for en på 2 år når vi starta klokka halv sju på morgenen og ikke var i Bergen før klokka 20.00.
Vel fremme i Vestlandets hovedstad lokaliserte vi oppdretteren og fikk endelig hilse på vesle Kira og hennes 4 søsken. Det var bare 5 som var igjen da vi kom, men det var mer enn nok action for oss. Elias var i hundreogtjue over å endelig få hilse på babyvov-voven sin, og gjentok mange ganger at "Ho ska bi mæ me hæm ho!" Hehe. Etter en stund sovnet de små rakkerne, og vi satte kursen for hotellet.
Å parkere utenfor hotellet ville ikke Kim så vi fikk plass i garasjen. Men det var jaggu en trang garasje, og det tok litt tid å få lirket pappas store og brede S-Max inn. Men omsider var vi på plass og fikk instalert oss på rommet. Der var det egen seng til Elias, men han fant fort ut at der skulle han ikke ligge, han skulle ligge i senga til mamma og pappa han. Men etter litt overtalelse så fikk vi på pysj og han lalla i sin seng. Men mye soving ble det ikke denne natta.
Fredag, eller langfredag var det påan igjen med kjøring. Vi var tidlig oppe og gikk ned til frokost. Det var masse mat å velge i, og det meste var økologisk. Vi fikk spist oss gode og mette før vi pakket og dro tilbake til Damsgård for å hente Kira. Hun var våken og klar, og etter noen siste råd om bilsyke osv dro vi avgårde. Kira pistret litt i 2 min før hun roet seg ned, og ikke lenge etter sovnet både hun og Elias. Da var vi letta da, men så...
Opp Romarheimsdalen fikk vi oppleve bilsyken ogs. For der var det humpetidump og det tålte ikke den vesle magen... Men etter å ha kasta opp litt la frøkena seg fint ned og sov videre. Og resten av turen sov hun stort sett.
På Skei ble det mat på oss alle og en dotur på vesla. Ellers gikk det slag i slag til vi kom hjem. Der fikk vi Elias i seng og redde opp til Kim på stua. Så var det å belage seg på noen netter hver for oss.
Heldigvis var Kira rolig og flink, hun har ikke pepet etter mammaen sin i det hele tatt og slo seg raskt til ro i sitt nye hjem. Spesielt godt var det å krype oppi senga til pappa:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar