Tunge tider, med noen oppturer

Det går lenge mellom hver gang jeg blogger... Tidligere har dette skyldtes masteropgaven min, som jeg nå skal levere i februar. Men det betyr fortsatt iherdig innsats til da.

Men i det siste har det skjedd så mye i livene våre, det har vært hektisk og travelt på godt og vondt. La oss starte med at jeg fikk en hardnakket forkjølelse i midten av oktober, og den hold i lenge. Jeg var stemmeløs, hadde null appetitt eller energi på mange dager... Kim og Elias fikk også denne forkjølelsen, og Elias har den fremdeles. Så det er lite soving for tiden.

Så var det jo den store nyhetsbegivenheten i slutten av oktober. En kvinne ble funnet død på Eide, og barneskolen jeg jobber på havnet i begivenhetens sentrum, da det var elever som oppdaget henne. Heldigvis går det veldig fint med disse barna, og heldigvis ser det ikke ut til at det har skjedd noe krimminelt. Bare en tragisk ulykke...

Innimellom her feiret vi min kjære farmor som ble 80 år den 22 oktober! En utroilig koselig kveld med mange fra familien samlet for å feire en dame som er enormt viktig for oss, en dame vi alle setter utrolig høyt! Så har også min kjære mann hatt bursdag og blitt feiret.

Men så skjedde neste triste ting, faktisk to på samme tid. Min kjære onkel på østlandet havnet på sykehus med blodpropp og vann i lungene, får ikke puste uten surstoff stakkar. Og min kjære pappa ligger og på sykehus på grunn av tunghet og smerter i brystet... Hjertet slår litt for raskt og han tar ikke opp nok oksygen... Men de skjønner ikke hvorfor for hjertet ser helt fint ut. Derfor har han vært der siden mandag for prøver og behandling. De doper han ned så hjertet skal jobbe lettest mulig, er vel redde for at han skal få infarkt eller noe slik, eller at han har hatt et lite et. Men han er heldig som får omhyggelig påpass og oppfølging. Er det noe så finner de det nok.

Så her går det i ett for tiden, og det er litt tungt og vanskelig akkurat nå. Så til de av dere som vil og tror så setter vi pris på bønner og positive tanker!