Lykke

Etter Ingvild Yssens utspill om at kvinner ikke blir lykkelige når de velger å få barn, fordi de da ikke får utdannet seg og tjent like mye penger som mannen... har jeg tenkt mye på hva lykke er for meg. Hva er det egentlig som gjør meg lykkelig?

De mest lykkelige øyeblikkene i mitt liv har uten sammenlikning vært å føde mine to nydelige sønner! Og på dager som i dag når begge våkner og er strålende blide da er det jo umulig å ikke smile. Den beste følelsen i verden for meg er å daglig oppleve lubne små barnehender som slynger seg rundt halsen min, seige barnekinn mot mitt når de er syke og bare mamma er bra nok, tindrende øyne og engasjerte stemmer når de forteller om noe de har opplevd, glad latter når pappa herjer med dem, lyden av gråten som stilner når mamma trøster, og alt annet herlig livet som småbarnsmor fører med seg.

Så undres jeg... hadde jeg følt det annerledes dersom jeg slet mer økonomisk? For sannheten er at jeg så absolutt ikke er fattig økonomisk sett heller. Noen millionær er jeg så klart ikke, men jeg og familien har god inntekt og god råd. Og helt ærlig så utgjør ikke hus og ekstra bil mer lykke hos meg. Hadde det like bra som student med betraktelig mindre å rutte med. Men for meg er ståa slik: Ta bort pengene og alt det materielle, og jeg skal nok alltids klare meg, men ta fra meg min kjære mann og mine to nydelige sjarmtroll og livet mister all verdi! Jeg må innrømme at hjertet mitt blør ekstra for de som har mistet et barn. For jeg klarer ikke tanken på å miste ett av mine... hvordan skulle jeg klart å fortsette uten...

Så lykke er absolutt ikke lang utdannelse (det har jeg nemlig), ei heller er lykken nok penger (noe jeg også har), nei lykken er å ha vært med å skape to fantastiske gutter og å være med å forme dem til fantastiske mennesker!

Jeg er kvinne, og i egenskap av å være kvinne er jeg kone og mor! Det er mitt valg, og det gjør meg lykkelig! Og all verdens likestilling er ikke verdt å ofre den lykken for!

Til alle som nå tror jeg er en skukkelig antirødstrømpe: neida det er jeg ikke! Jeg er for lik lønn for likt arbeid og utdanning! Jeg mener absolutt at sykepleiere og andre typiske kvinneyrker bør lønnes bedre og få bedre vilkår! Men i mine øyne er ikke likestilling at jeg skal få fordeler fordi jeg er kvinne... er jeg best skal jobben bli min, ikke bare fordi jeg er den beste kvinnen. Det har seg nemlig slik at dersom en mann er bedre kvalifisert til en jobb en meg så vil han også utføre den jobben bedre enn meg. Derfor blir det jo helt feil å gi meg jobben på grunn av at jeg er kvinne... host hark kremt omvendt likestilling...

Nei, gi meg tid med ungene mine og jeg skal vise deg lykke! For til syvende og sist blir en lykkelig når en selv får bestemme hva en vil bruke livet sitt til!