Alle gode ting er 3

Når en skal bli mamma for tredje gang er det vel nesten bare spørsmålet om kjønn som er et spenningsmoment i svangerskapet. Alle andre vondter, plager osv har man jo vært borti to ganger før. Derfor bestemte jeg meg tidlig for at jeg ikke skulle vite hva det er denne gangen heller, og til manges store forferdelse så klarte jeg å holde nysgjerrigheten i sjakk på ultralyden i januar.

I går skulle jeg på ny ultralyd for å kontrollere morkakens plassering, og hadde opprinnelig ingen planer om å få vite kjønnet nå heller. Det er jo bare 6 uker igjen til lillegull kommer til verden så hvorfor sprekke nå? Men så under leggingen av Elias kom temaet om å se inn i magen opp. Han syntes nemlig det hadde vært bra om han kunne sett inn dit for å finne ut hva det skulle bli denne gangen, men mente han; det var det ingen som kunne. Da måtte jo mamma forklare at hun skulle avgårde å se babyen på noe som heter ultralyd dagen etter. Da lyste øynene til 5-åringen opp og han utbrøt: "Mamma da MÅÅÅÅÅÅ du spør om dem kan sjå ka d blir!" Og så tindrende barneøyne og en så forventningsfull forespørsel klarer ikke denne mammaen å motstå...

Derfor endte vi opp med å lete etter bevis på gutt eller jente på ultralyden. Lillegull gjorde seg vanskelig og la seg i en vrien stilling, men etter mye dytting og leting hang det plutselig der, beviset på at alle gode ting er 3, og at vi får 3 fine sønner.

Så nå er jakten på et guttenavn i full gang, jentenavnet hadde vi selvsagt klart, mor ønsker seg et søtt og blått hentesett til turen hjem fra sykehuset, og mor lurer på hva hun skal gjøre med alle de jentegreiene hun har liggende... Blir vel noen flere jentebabyer en gang kanskje som kan få noe av det i gave. Om ikke kan vel eventuelle fremtidige barnebarn få/arve det.