Ikke alltid like lett å være liten.

Å være baby er nok ikke alltid like lett. Når man tenker over det så må det føles overveldene med alt det nye som møter dem hver dag når de er så små. For ikke å snakke om alt de skal lære. Jeg blir til stadighet imponert over min lille gutt og alt han får til. Det er som om jeg denne gangen suger til meg hver minste lille detalj, for dette skal jeg jo ikke oppleve flere ganger. Filip erog vil forbli minstemann her i huset.

Nå har han lært å snurre rundt sin egen akse på gulvet, og han kan rulle fra mage til rygg og fra rygg til mage. Hendene er konstant inne i munnen og fulle av sikkel, siden de to fremtennene som har begynt å komme frem klør så inderlig. Stemmeprakten får stadig nye lyder og volumet stiger betraktelig fra dag til dag, og latteren er allerede hjertelig til stede sammen med smilet. Og i det siste har maten på bordet, og det å sitte sammen med oss når vi spiser, blitt veldig fasinerende også.

Nesten 5 måneder gammel har vi derfor begynt på enda noe nytt: fast føde og nye smaker. Og Filip har lært hvordan han skal vise mamma og pappa hva som ikke smaker noe særlig, og hva som er godt.

Svisker for eksempel, skal ikke mamma kjøpe flere ganger.